Vergemål og digital kommunikasjon — en guide for verger

Som verge møter jeg den samme utfordringen ukentlig: jeg har et dokument som vergehaveren bør se — et vedtak, en oversikt, en beslutning. Men vergehaveren har demens. Ingen BankID. Ingen digital postkasse. Og dokumentet inneholder opplysninger jeg har taushetsplikt om.

Hva gjør jeg?

Vergemålsloven gir klare regler om høringsplikt og taushetsplikt. Men den sier påfallende lite om hvordan dokumenter faktisk skal formidles til vergehaveren i en digital verden.

Vergens høringsplikt: § 33

Vergemålsloven § 33 er klar: vergen skal «så vidt mulig høre den som er satt under vergemål» før disposisjoner av større betydning. Etter lovendringen i 2023 (som gjennomfører CRPD artikkel 12) er kravet skjerpet: vergen skal gi støtte til personens utøvelse av rettslig handleevne i samsvar med personens ønsker.

Rettspraksis bekrefter dette. I VMM-2023-3-2 opphevet Statens sivilrettsforvaltning et samtykke til eiendomssalg fordi verken vergen eller Statsforvalteren hadde undersøkt vergehaverens vilje i tilstrekkelig grad. I VMM-2022-14 la sivilrettsforvaltningen til grunn at vergehaverens «nei» ikke kunne tillegges avgjørende vekt fordi vedkommende ikke forstod hva et nei innebar — men vergen måtte likevel dokumentere at vergehaveren var hørt.

Poenget er: høringsplikt betyr at vergen faktisk må forsøke å kommunisere med vergehaveren og dokumentere forsøket. Men loven sier ikke hvordan.

Taushetsplikten: § 46

Vergemålsloven § 46 gir vergen taushetsplikt for opplysninger om «noens personlige forhold» mottatt som ledd i vergeoppdraget. Plikten gjelder også etter avsluttet oppdrag.

Unntak: Opplysning om at en person har verge og hvem vergen er, er ikke taushetsbelagt (§ 46 andre ledd og § 65). Opplysninger om mandatets rammer kan gis til de som har hjemmel.

Men selve innholdet i dokumenter — vedtak, medisinske vurderinger, økonomiske oversikter — er taushetsbelagt. Det betyr at vergen ikke kan sende slike dokumenter per vanlig e-post, i en åpen SMS, eller legge dem igjen på et usikret sted.

Karnov-kommentaren til § 46 presiserer at vergen trenger kjennskap til personens personlige forhold for å utføre oppdraget, men at denne kunnskapen nettopp er det som må beskyttes.

Når vergehaveren mangler BankID

Mange vergehavere er under vergemål nettopp fordi de ikke kan ivareta egne interesser. Vergemålsloven § 21 regulerer vergemålets omfang — ved fratatt rettslig handleevne etter § 22 mister personen muligheten til å inngå avtaler, inkludert avtale om BankID eller digital postkasse.

Det betyr at standard digitale kanaler — Digipost, Altinn, Helsenorge — er utilgjengelige for denne gruppen. Ikke fordi de velger det, men fordi de juridisk sett ikke kan opprette tilgangen.

Prop. 141 L (2021–2022) om endringer i vergemålsloven drøfter digitalisering av vergemål og legger opp til mer effektiv digital kontroll med vergens økonomiforvaltning. Men lovgiver anerkjenner implisitt at infrastrukturen mangler for mottakere uten digitale verktøy.

Opplysningsplikt fra tredjeparter: § 54

Vergemålsloven § 54 gir offentlige forvaltningsorganer, finansforetak og andre opplysnings- og utleveringsplikt overfor vergen. Prop. 141 L presiserer at formålet med endringene er å legge til rette for «mer effektiv digitalisert kontroll» — men digital utlevering forutsetter personvernvurderinger og forskriftsregler.

I praksis betyr dette at vergen har rett til informasjon, men at den sikre kanalen for å formidle denne informasjonen videre til vergehaveren mangler.

Praktiske løsninger

For verger som ønsker å oppfylle høringsplikt og taushetsplikt samtidig, er det noen alternativer:

Personlig oppmøte: Vis dokumentet på papir eller skjerm under samtale med vergehaveren. Dokumenter at samtalen har funnet sted. Dette er sikkert, men ressurskrevende og upraktisk for verger med mange vergehavere.

Kryptert digital overføring med verbal kode: Send dokumentet kryptert via en tjeneste der koden overleveres verbalt — i samtale med vergehaveren, pårørende eller institusjonspersonell. Modellen harmonerer med høringsplikt (§ 33) fordi kodeoverlevering forutsetter kontakt. Den oppfyller taushetsplikt (§ 46) fordi innholdet er kryptert. Og den etterlater et hendelsesbevis som dokumenterer at dokumentet ble gjort tilgjengelig.

Papirpost: Trygt, men tregt. Ingen bekreftelse på mottak med mindre rekommandert brev brukes. Innholdet er ikke kryptert under transport.

Sjekkliste for verger

Sjekk mandatet: Vergemålsloven § 25 fastsetter mandatets rammer. Sørg for at dokumentet du formidler, faller innenfor mandatet.

Hør vergehaveren: Dokumenter at du har forsøkt å høre vergehaveren (§ 33). Bruk skriftlig notat om hva vergehaveren ga uttrykk for — eller at vedkommende ikke var i stand til å danne seg en mening.

Vurder taushetsplikt: Inneholder dokumentet «noens personlige forhold»? Hvis ja, kan det ikke sendes usikret (§ 46).

Velg forsvarlig kanal: Kryptert digital, personlig oppmøte, eller rekommandert post. Ikke vanlig e-post for sensitive dokumenter.

Behold dokumentasjon: Lagre hendelsesbevis, kvittering eller notat om leveranse for fremtidig referanse.

---

Rettskilder brukt i denne artikkelen

• Vergemålsloven §§ 21, 22, 25, 32, 33, 46, 47, 54, 58, 65
• Prop. 141 L (2021–2022) kap. 14.1
• VMM-2023-3-2 (Statens sivilrettsforvaltning)
• VMM-2022-14 (Statens sivilrettsforvaltning)
• VMM-2020-69 (Statens sivilrettsforvaltning)
• Ot.prp. nr. 110 (2008–2009) kap. 13-52
• Karnov lovkommentar til § 33 og § 46

Relaterte artikler

• 600 000 nordmenn kan ikke motta digitale dokumenter
• Verger og sikker dokumentoverføring — en praktisk guide
• Sikker dokumentoverføring uten BankID
• Det juridiske rammeverket for sikker digital dokumentoverføring

---

Håkon Haugen er praktiserende verge med flere vergehavere og grunnlegger av envei.no. Han møter utfordringene beskrevet i denne artikkelen daglig.