envei

19. mars 2026 · 8 min lesetid

Digitalt utenforskap: 850 000 nordmenn faller mellom systemene

Norge har som mål å bli verdens mest digitaliserte land innen 2030. Samtidig anslår Digitaliseringsdirektoratet at om lag 850 000 nordmenn — 16 prosent av den voksne befolkningen — er sårbare i møte med offentlige digitale tjenester.

Det er ikke en feil i margen. Det er en av seks voksne nordmenn.

Tallene

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) gjennomførte i mars 2025 en spørreundersøkelse med over 1 000 respondenter. Resultatene tegner et bilde av et samfunn som digitaliseres raskere enn innbyggerne henger med:

  • 1 av 4 frykter å falle utenfor samfunnet som gammel fordi de ikke klarer å ta i bruk digitale tjenester
  • 1 av 5 har selv opplevd, eller kjenner noen som har opplevd, problemer med offentlige digitale tjenester det siste året
  • 8 av 10 som rapporterer problemer oppgir at personen har minst ett sårbarhetskjennetegn: høy alder, kognitive utfordringer, funksjonsnedsettelser, psykiske helseutfordringer, lav inntekt eller minoritetsspråklig bakgrunn

NIMs direktør Kai Spurkland beskrev dette som digitaliseringens skyggeside — et samfunnsproblem som rammer en stor andel av befolkningen, ikke bare eldre. De mest sårbare blir hardest utsatt.

Kilde: NIM — En av fire er bekymret for digitalt utenforskap i alderdommen (oktober 2025)

Hvem er de 850 000?

Digitalt utenforskap rammer ikke én gruppe. Det rammer alle som faller mellom systemene:

Eldre uten digital kompetanse

Den største gruppen. Mange har aldri brukt PC eller smarttelefon. Andre mestret teknologien tidligere, men mister grepet etter hvert som apper oppdateres, passord endres og BankID-løsninger skifter.

Nasjonalt senter for aldring og helse beskriver det slik: klarer du ikke å bruke nettbank, bankapper eller digitale helsetjenester, får det direkte konsekvenser. E-post og BankID er i praksis en forutsetning for å bruke en rekke tjenester. Og mange sier «jeg skjønner ingenting» eller «jeg er så dum» — det er vondt at folk føler det slik.

Kilde: aldringoghelse.no — Digitalt utenforskap blant eldre (2025)

Personer med demens

115 000 nordmenn har demens i dag. Tallet vil doble seg innen 25 år. Mange av disse hadde BankID og brukte digitale tjenester — til sykdommen tok evnen fra dem. Å hjelpe noen med å taste inn BankID-kode er per definisjon et brudd på bankens vilkår, fordi BankID er personlig og ikke kan overleveres.

Kilde: avisa-st.no — Demensvennlig digitalisering (2025)

Personer under vergemål

Mellom 60 000 og 80 000 nordmenn er under vergemål. Vergen skal ivareta vergehavers interesser, men dokumenter fra NAV, Statsforvalteren og andre etater sendes til vergehavers Digipost — låst med vergehavers BankID. Statsforvalteren beskriver selv at Digipost-løsningen ikke er tilpasset vergemål, og at det blir vanskelig for vergen å ivarete vergehavers interesser uten nødvendige tilganger.

Kilde: Statsforvalteren — Infoskriv nr. 29: Digitale løsninger ved vergemål

Innvandrere uten BankID

For å få BankID trenger du norsk personnummer, norsk bankkonto og gyldig ID-dokument. Nyankomne flyktninger, asylsøkere og personer med D-nummer oppfyller sjelden alle kravene. NAV sender vedtak de aldri kan åpne. Kommunen sender brev de aldri ser.

Digipost selv identifiserer ungdom og innvandrere som ikke kan få BankID som en av gruppene som faller utenfor.

Kilde: digipost.no — Digitalt utenforskap

Funksjonshemmede

Synshemmede, motorisk funksjonshemmede og personer med kognitive utfordringer møter barrierer i digitale tjenester som er designet for «gjennomsnittspersonen.» BankID-flyten krever skjermnavigering, kodetasting og tidsstyrt respons — ferdigheter som ikke alle har.

BankID: porten og barrieren

BankID er Norges digitale identitet. Over 4,5 millioner nordmenn bruker den daglig. Den er sikker, praktisk og integrert i nesten alt — fra Digipost til Helsenorge, fra nettbank til skattemeldingen.

Men BankID er også den største enkeltbarrieren for digital deltakelse. NIM-undersøkelsen viser at manglende tilgang til BankID er blant de mest rapporterte årsakene til digitale problemer.

Problemet er strukturelt: BankID er bygget for å verifisere at du er deg. Den har ingen mekanisme for å si «denne personen handler på vegne av en annen.» Fullmakter, vergemål, pårørendeansvar — alt dette faller utenfor modellen.

Konsekvensene

Digitalt utenforskap er ikke bare et teknologiproblem. Det har reelle konsekvenser:

Økonomiske: Uten nettbank er det dyrere å betale regninger. Uten digitale prissammenligninger betaler man mer. Uten Vipps faller man utenfor hverdagsøkonomien.

Helsemessige: Uten Helsenorge.no mister man oversikt over timer, prøvesvar og resepter. Uten digital kommunikasjon med fastlegen er terskelen for kontakt høyere.

Juridiske: Uten tilgang til vedtak fra NAV, Statsforvalteren eller kommunen kan man ikke klage, ikke forstå sine rettigheter, ikke delta i beslutninger som gjelder eget liv.

Sosiale: Uten digitale verktøy mister man kontakt med familie, venner og lokalsamfunn. Ensomhet og isolasjon forsterkes.

Demokratiske: Uten tilgang til digitale høringer, offentlige dokumenter og valginformasjon svekkes demokratisk deltakelse.

Hva gjør myndighetene?

Regjeringen har satt mål om at 95 prosent av befolkningen skal ha grunnleggende digitale ferdigheter innen 2030. Digitaliseringsdirektoratet og KS arbeider med digitale veiledningstjenester. Seniornett Norge driver opplæring. Kommuner tilbyr hjelp.

NIM påpeker at myndighetene har en plikt til å arbeide aktivt for å eliminere digitalt utenforskap, og at denne forpliktelsen følger av Grunnloven § 100 sjette ledd — det såkalte infrastrukturkravet. I dag er internett og digitale løsninger en sentral del av denne infrastrukturen.

Kilde: NIM — Pressemelding oktober 2025

Men opplæring alene løser ikke problemet. Du kan ikke lære en person med fremskreden demens å bruke BankID. Du kan ikke gi en nyankommet flyktning norsk BankID på dag én. Du kan ikke forvente at en 92-åring med nedsatt syn navigerer Digipost-appen.

To veier fremover

Vei 1: Gjør alle digitale

Mer opplæring, enklere grensesnitt, bedre tilgjengelighet. Viktig og nødvendig — men utilstrekkelig alene. Det vil alltid være mennesker som ikke kan eller vil bruke digitale tjenester.

Vei 2: Tilpass systemene til menneskene

Bygg tjenester som degraderer gracefully — som tilpasser seg mottakers kapasitet. Har personen BankID? Bruk det. Har de bare mobilnummer? SMS-verifisering. Har de ingenting? En engangskode levert muntlig av en hjelper. Dokumentet når alltid frem, med best mulig bevisgrad.

Denne tilnærmingen krever ikke at vi endrer BankID, bygger om Digipost eller lager nye offentlige systemer. Den krever at vi bygger broer — enkle verktøy som kobler det eksisterende systemet til menneskene som faller utenfor det.

Hvorfor dette ikke løser seg selv

En vanlig antakelse er at digitalt utenforskap er et generasjonsproblem som vil forsvinne når dagens eldre går bort. Nasjonalt senter for aldring og helse advarer mot denne misforståelsen: mange oppfatter at eldres digitale utfordringer er et generasjonsproblem som bokstavelig talt vil dø ut. Det stemmer ikke — demens rammer uavhengig av digital kompetanse.

Kilde: aldringoghelse.no — Digitale utfordringer: hvordan kan vi inkludere eldre?

I 2050 vil det være dobbelt så mange med demens som i dag. Teknologien vil være mer avansert, men menneskelig sårbarhet forsvinner ikke. Digitalt utenforskap er ikke et problem som løser seg — det er et problem som vokser.

Oppsummering

850 000 nordmenn er digitalt sårbare. 1 av 4 frykter å falle utenfor. BankID er både porten til digital deltakelse og den største barrieren for de som ikke kommer gjennom.

Løsningen er ikke å velge mellom digitalisering og inkludering. Det er å bygge systemer som gjør begge deler — som er digitale for de som kan, og tilgjengelige for de som trenger en annen vei inn.

For alle.

envei.no leverer dokumenter sikkert til alle — med eller uten BankID. Adaptiv identitetsverifisering tilpasset mottakers kapasitet. Les mer →

Kilder

Trenger du å sende dokumenter sikkert?

Prøv envei gratis →
← Alle artikler