Hvordan sende sensitive dokumenter til noen uten BankID?

Du skal sende et vedtak, en fullmakt eller et helsedokument til noen. Men mottakeren har ikke BankID. Kanskje de har demens. Kanskje de er nyankommet til Norge. Kanskje de er under vergemål. Kanskje de aldri har hatt en smarttelefon.

Digipost krever BankID. Helsenorge krever BankID. Altinn krever BankID. Nettbanken krever BankID.

Hva gjør du?

Hvem har ikke BankID?

Digitaliseringsdirektoratet anslår at om lag 850 000 nordmenn er sårbare i møte med offentlige digitale tjenester. NIM-undersøkelsen fra mars 2025 viste at manglende tilgang til BankID er blant de mest rapporterte årsakene til digitale problemer.

Kilde: NIM — En av fire er bekymret for digitalt utenforskap (2025)

Digipost selv identifiserer gruppene: eldre som aldri har brukt digitale hjelpemidler, personer som på grunn av mentale svekkelser ikke klarer det lenger, personer med fysiske hindringer, og ungdom eller innvandrere som ikke kan få BankID.

Kilde: Digipost — Digitalt utenforskap

Gruppe	Hvorfor ingen BankID
Demente	Mistet evne til å bruke koder
Under vergemål	Kan ikke bruke egen BankID
Nyankomne innvandrere	Mangler norsk personnummer/bankkonto
Asylsøkere	Har D-nummer, ikke godkjent for BankID
Eldre uten digital erfaring	Aldri hatt BankID
Funksjonshemmede	BankID-flyt ikke tilgjengelig

Alternativ 1: Papirpost

Den opplagte løsningen. Skriv ut dokumentet, legg det i en konvolutt, send det med posten. Fungerer, men:

• Tar 1–3 uker
• Ingen bevis på at mottaker har åpnet det
• Fødselsnummer skal ikke være synlig gjennom konvoluttvinduet (Datatilsynet)
• Ingen kryptering — alle med tilgang til konvolutten kan lese innholdet
• Rekommandert brev koster 50–90 kr per stykk

For hastesaker er papirpost rett og slett for tregt.

Alternativ 2: Fysisk oppmøte

Mottaker kommer til kontoret, eller du drar til dem. Dokumentet overleveres personlig. Sikrest mulig — men:

• Krever at begge parter er tilgjengelige samtidig
• Mange mottakere bor langt unna
• Tidkrevende for saksbehandlere med mange saker
• Ikke sporbart med mindre du lager et eget kvitteringssystem

For NAV-saksbehandlere som betjener verger i hele landet er fysisk oppmøte uholdbart som standardløsning.

Alternativ 3: E-post med kryptert vedlegg

Legg dokumentet i en passordbeskyttet PDF eller ZIP-fil. Send filen på e-post. Del passordet på telefon.

Bedre enn ukryptert e-post. Men:

• Mottaker må vite hvordan de åpner passordbeskyttede filer
• Mange eldre og digitalt sårbare klarer ikke dette
• Passordet deles ofte på samme kanal — noe som undergraver sikkerheten
• Ingen automatisk sletting — filen ligger i innboksen for alltid

Alternativ 4: Sikker dokumentlevering med engangskode

En nyere tilnærming: krypter dokumentet, last det opp til en sikker tjeneste, og del en engangskode med mottaker. Mottaker går til nettstedet, taster koden, og henter dokumentet. Ingen konto, ingen BankID, ingen app.

Fordeler:

• Fungerer for alle. Mottaker trenger bare en nettleser og koden. Intet annet.
• Koden kan deles muntlig. På telefon, i et møte, eller gjennom en hjelper. Ingen digital kompetanse nødvendig for å motta koden.
• Kryptert fra start til slutt. Dokumentet krypteres i avsenderens nettleser. Serveren ser aldri innholdet.
• Automatisk sletting. Dokumentet fjernes etter henting. Ingen langvarig lagring.
• Sporbart. Avsender ser at dokumentet er hentet, når, og med hvilken metode.

Ulemper:

• Ingen identitetsverifisering av mottaker (med mindre SMS- eller BankID-verifisering er aktivert). Koden er det eneste beviset. Men: avsender kontrollerer hvem de gir koden til.
• Mottaker trenger internett. En nettleser på en telefon, et nettbrett, eller en datamaskin. Men dette kravet er lavere enn BankID.

Alternativ 5: Assistert mottak

For mottakere som ikke kan navigere selv — en person med fremskreden demens, en bostedsløs uten telefon — finnes en mellomløsning: assistert mottak.

En autorisert hjelper (Blåkors-frivillig, NAV-veileder, hjemmesykepleier) åpner dokumentet med mottaker til stede. Hjelperen verifiserer seg med sin egen BankID og bekrefter at rett person er der. Loggen viser: hvem som hentet, på vegne av hvem, med hvilken verifikasjonsmetode, og når.

Dette gir sterkere bevisgrad enn papirpost (der hvem som helst kan åpne konvolutten) og sterkere enn solo Digipost-tilgang (der du ikke vet hvem som faktisk satt foran skjermen).

Hvilken metode bør du velge?

Situasjon	Anbefalt metode
Mottaker har BankID	Digipost eller BankID-verifisert levering
Mottaker har mobilnummer men ikke BankID	Engangskode + SMS-verifisering
Mottaker har internett men lite digital kompetanse	Engangskode delt muntlig på telefon
Mottaker har ingenting (bostedsløs, institusjon)	Assistert mottak med hjelper
Det haster og papirpost er for tregt	Engangskode — levert på sekunder
Juridisk holdbart bevis kreves	BankID-verifisert levering

Oppsummering

850 000 nordmenn faller utenfor BankID-baserte systemer. For dem fungerer hverken Digipost, Helsenorge eller Altinn som dokumentleveringskanal.

Alternativene finnes: papirpost (tregt), fysisk oppmøte (dyrt), kryptert e-post (komplisert), engangskode (enkelt), assistert mottak (for de mest sårbare). Nøkkelen er å tilpasse metoden til mottakerens kapasitet — ikke kreve at mottakeren tilpasser seg systemet.

---

envei.no leverer dokumenter sikkert til alle — med eller uten BankID. Engangskode, SMS-verifisering, eller assistert mottak. Prøv gratis →

---

Kilder

• NIM: En av fire er bekymret for digitalt utenforskap (2025)
• Digipost: Digitalt utenforskap
• Digitaliseringsdirektoratet: 850 000 digitalt sårbare nordmenn
• Datatilsynet: Hva bør jeg ikke sende på e-post?
• Datatilsynet: Kan fødselsnummeret sendes per e-post?